Nå er det vel blandede følelser ute og går, med tanke på alle disse små dyrene overalt, mens jeg derimot er så glad i alt som beveger seg at dette er bare glimrende -på mange måter. Hver gang jeg ser et levende vesen(unntatt insekter), må jeg smile -ja jeg blir glad! Hvem kan vel holde seg alvorlig når man ser et lemen stresse avgårde? Ikke jeg. Jeg løper den i møte med et smil om munnen, klar med kamera, samtidig som jeg snakker med det. Alle lemen har jeg døpt for Bolla. Noen lyder navnet sitt bra, og svarer med en gang, mens noen bare stresser videre...
Det er sørgelig å se alle "likene" i veien, men det er jo bare sånn det må bli. Oppe på Sognefjellet hopper jo lemenet utover de høye brøytekantene, for så enten å slå seg ihjel, eller bli kjørt over. Da er det godt at det finnes så mange "avfallsplukkere" i naturen. Og de begynner det å bli mange av. Du kan ikke unngå å se minst en fjellvåk om du kjører Sognefjellsveien nå. Ravn er det også mange av, og for å ikke snakke om innlandsmåken som har begynt å komme.
Avfallsplukkerne med vinger har mange medhjelpere også, bakkemannskapet, en av de var jeg så heldig å møte i går -nemlig røyskatten(Jeg døpte han Roy, for jeg tror det var en hann...)
Det kommer flere bildeblogger framover, blant annet fra Sognefjellet. Var på skitur der i går, og i morgen bærer det i vei nok en gang. Jeg drar tidlig om morgenen, for det er da det er mest liv og røre i dyre- og fugleriket:) Jammen har jeg det fint om dagen -ingenting som slår det å kunne ferdes i fjellet, alt bråk og mas fra nede i bygden er milevis unna. Eneste du hører er naturen!
Litt snikreklame til slutt........
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar