Bukkene var både våryre og nysgjerrige -jeg fikk en underholdning du ikke kan kjøpe billetter til!!!
Dessverre går det bare 5 minutter før de legger på sprang mot skogholtet, så jeg starter bilen og er på tur videre, men etter litt kommer de jo like fort tilbake som de dro. Så jeg slår av tenninga, og sikter meg inn nok en gang. Begge to kommer i full fart mot bilen, og strammer seg opp -tar en "briefe-runde". Etter noen runder slår de seg til ro, beiter. Jeg sitter i bilen og flirer meg skakk, man må jo forsøke så godt man kan å få foreviget dette med kamera -ikke enkelt å ta skarpe bilder, håndholdt, når man hopper opp å ned for å holde igjen latteren.
Mens jeg fotograferte la jeg merke til at det lå en tomflaske like ved beina til den ene, og jeg har ikke før tenkt tanken før bukken sparker til tomflaska -først en gang, å en gang til. Han tar noen spreke bukkesprang, før han sparker til flaska igjen! Snakk om å være leken, tenker jeg, dette er jo som å se bikkja hjemme gå berserk på tomme halvannenliters flasker...
Den ene bukkens lekenhet går ikke hus forbi hos den andre; han kommer settende for å sjekke -og dermed setter de i gang igjen. Løper om kapp, opp og ned, hit og dit. Den ene mister fotfeste og sklir på rumpa mange meter nedover, før hele skrotten snur seg. Han stabler seg på beina og ser en smule forfjamsa ut, men for å holde på stoltheten later han som ingenting og spretter opp -hode og bein til alle kanter!
Etter fallet ser det ut som om han gir den store steinen skylden, for han setter i gang med "skygge-stanging" -reiser seg på to for å stange steinen...gang på gang. Det er ikke mulig å holde igjen latteren, jeg ler høyt og de stirrer på meg, strammer seg opp og blir om mulig enda kjekkere enn de er fra før!
Sånn holder de på, i 25 minutter -uanfekta av at jeg sitter i bilen, iallefall er de ikke redd meg. Virker mer som om de ville imponere meg...
En opplevelse jeg aldri kommer til å glemme!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar